Lav rente på boliglån

Aldri før har vi sett lavere renter på boliglånet enn det vi ser idag. Det er gode nyheter for oss som har mye i gjeld, men ikke fullt så gunstig for pengene på sparekontoen.

En lavere boliglånsrente betyr lavere rentekostnader, og dermed et lavere terminbeløp som månedlig innbetales til banken. Hvordan reagerer folk på det?

  1. Sparer pengene som blir til overs på grunn av lavere renter
  2. Øker forbruket slik at det står igjen like mye/lite som det gjorde før renten på boliglånet gikk ned
  3. Tar opp mer i boliglån slik at terminbeløpet blir omtrent det samme som før renten ble redusert

Hvilke av alternativene ovenfor tror du er det mest fornuftige? Helt riktig, alternativ 1. Problemet med de to andre alternativene er at man ikke tar hensyn til fremtiden. Når boliglånsrenten er så lav som den er idag, så er det en god mulighet for å spare penger.

For selv om renten idag er rekordlave, betyr ikke det at den kommer til å være like lav i overskuelig fremtid.

 

Kredittkortgjeld

kredittkortgjeld

Etter julens forbruk er det dessverre en del som sitter igjen med kredittkortgjeld. Noen klarer heldigvis å betale tilbake pengene i løpet av kort tid. Men det er også alt for mange som kommer til å bære med seg denne gjelden i flere år. I denne artikkelen viser jeg deg hvordan du kan ta aktive grep slik at du blir kvitt kredittkortgjelden så raskt som mulig.

Nedbetal fremfor å spare

Den største feilen mange med kredittkortgjeld kan gjøre, er å spare penger i en vanlig sparekonto, samtidig som de har kredittkortgjeld. Det har kanskje noe å gjøre med følelsen som du sitter igjen med når du har satt inn penger på sparekontoen, men det psykologiske aspektet skal jeg ikke gå nærmere i detalj. Økonomisk sett er det dumt å sette inn penger på en sparekonto, fremfor å nedbetale gjeld med høyere rente. Bruk alle pengene du kan til å nedbetale gjelden. Tenk deg at nedbetaling av kredittkortgjeld gir en svært gunstig direkteavkastning på pengene.

Feriepenger og penger igjen på skatten

Både feriepenger og eventuelt penger du får igjen på skatten, er gyldne muligheter til å bli kvitt hele eller store deler av kredittkortgjelden. Selv om det kan være vanskelig å bruke disse pengene til nedbetaling av gjeld, vil du kort tid senere være evig takknemlig for at valgte å gjøre nettopp det. Ta heller et år med en billig ferie, så kan du heller velge en dyrere ferie året etter. Da har du uansett mer å rutte med siden du ikke lenger må betale månedlige rentekostnader.

Overtid og salg av gjenstander

Dersom du såvidt klarer å betjene terminbeløpet på kredittkortgjelden, bør du se etter muligheter som gir deg mer inntekter. Det å jobbe overtid i en periode, gir ekstra inntekter som kommer veldig godt med når du har gjeld du vil bli kvitt. Du kan også se om du har gjenstander du ikke har behov for som du kan selge på Finn.no. Hver eneste krone du får inn kommer godt med!

Eksempler på hva du kan selge:

  • Klær og sko
  • Sportsutstyr
  • Klokker og smykker
  • Møbler

Det kan være vanskelig å selge unna gjenstander, spesielt det som har en viss affeksjonsverdi. Begynn derfor med ting som ikke betyr noe spesielt for deg, og som du kan kjøpe tilbake når du har fått orden på egen økonomi.

Refinansiering

Refinansiering av gjelden er siste utvei. Det er for deg som ser at du ikke vil klare å nedbetale gjelden i løpet av kort tid. Siden den effektive renten hos kredittkort generelt sett er høy i forhold til andre lån, vil det være enkelt å refinansiere lånet til noe med bedre betingelser. Det eneste du må se på er den effektive renten. Er den lavere enn nåværende rente, så flytter du ganske enkelt lånet.

Alt om forbrukslån

Et forbrukslån er et lån uten sikkerhet. Det betyr at du behøver å stille hverken

Penger fra et forbrukslån
Fleksibelt: et forbrukslån er et nyttig hjelpemiddel for deg som trenger penger raskt.

bolig eller bil som sikkerhet for lånet. Hva folk tar opp et forbrukslån til varierer. Noen tar det opp som følge av at noe uforutsett har oppstått. Det kan være at stekeovnen ryker bare noen dager før julaften («worst-case scenario»), eller at bilen må gjennomgå en omfattende reparasjon for å fungere slik den skal. Begge disse tilfellene har til felles at det er noe man er nødt for å gjøre noe med i løpet av så kort tid som mulig. Om man da ikke har opparbeidet seg en buffer, eller at bufferen rett og slett ikke er nok, er forbrukslån utveien.

Andre tar opp forbrukslån for å refinansiere annen gjeld. Det vil typisk dreie seg om refinansiering av kredittkortgjeld. Renten i kredittkort er såpass høy (utover rentefri periode) at det ofte vil lønne seg økonomisk å flytte lånet.

Derfor er renten høyere enn hva du finner i et boliglån

Det blir feil å sammenligne boliglån med et forbrukslån. Det er to helt forskjellige lån. Når banken låner ut penger til kunder i form av et boliglån, så krever de samme beløp som pant i boligen. Her er kun banken fornøyd når de står først på prioriteringslisten. Det betyr at banken bærer minimalt med risiko på boliglån. Klarer du ikke å betjene lånet, kan banken kreve at pengene blir betalt tilbake, selv om de så må få kreve at boligen blir tvangssolgt.

Når banken låner ut penger i form av et forbrukslån, er sikkerheten for banken borte. De må bedømme deg ut ifra betalingshistorikk og betalingsevne. Dersom du misligholder forbrukslånet, vil ikke banken like enkelt kunne få tilbake pengene sine. Ofte er det også mange andre kreditorer som skal ha sitt. Det er heller ikke sikkert at lånetaker har noen eiendeler overhode. Det blir i så fall registrert som forventet tap i regnskapene til banken.

Siden banken må bære en betydelig høyere risiko, er det naturlig at lånerenten settes deretter. Noe annet ville vært rart og dårlig «business».

Forbrukslån med lavest mulig rente

Selv om renten i et forbrukslån er høyere enn lån med sikkerhet, er det fortsatt store forskjeller i lånerenten mellom de ulike aktørene. Løsningen på å oppnå en lav rente på lånet, er å sammenligne tilbudene du mottar. Her kan du finne forbrukslån uten sikkerhet. Det viktigste er at du sammenligner forbrukslån fra minst 3 banker. Da unngår du å betale for mye i rentekostnader enn det du egentlig hadde behøvd.

Råd og tips til deg som skal ta opp et forbrukslån

  • Ta aldri opp et forbrukslån som du vet ikke vil klare å betjene. Du vet (forhåpentligvis) mer om din egen økonomi, enn hva banken gjør.
  • Skal du ta opp lånet for å refinansiere annen gjeld, er det viktig at lånebeløpet matcher eksakt lånet som skal refinansieres. Ikke en krone over!
  • Du kan alltid velge å nedbetale ekstra på lånet, selv om du har en nedbetalingsplan å gå etter. Det kan du spare mye på.
  • Spar ikke penger i en vanlig sparekonto når du har et forbrukslån. Husk at renten er høyere på lånet enn hva du får i avkastning på sparepengene.

Slik velger du riktig kredittkort

I denne artikkelen forteller vi deg hva som er viktig å se etter, før du bestemmer deg for hvilket kredittkort du skal velge.

Antall rentefrie dagerVelg riktig kredittkort

Hvor mange dager du har på deg til å betale tilbake, er viktig når du skal velge kredittkortet som er riktig for deg. Flere dager med rentefri betalingsutsettelse betyr at du får bedre tid til å betale tilbake før rentene begynner å løpe.

De beste kredittkortene tilbyr i dag inntil 45 dager rentefrihet. Dette vil avhenge av hvilken dato du bruker kredittkortet ditt, og når forfallsdatoen på fakturaen er. For å oppnå maksimalt antall rentefrie dager, må kortet benyttes dagen etter at fakturaen er generert. Du vil uansett ha god tid til å betale tilbake, uansett når du bruker kredittkortet. Så lenge du velger et kredittkort med langt rentefri vel og merke. Tips: re:member kredittkort har 45 dager rentefri periode.

Reiseforsikring

De fleste som bestiller et kredittkort, gjør den av én eneste grunn. For å få gratis reiseforsikring. Da er det veldig kjedelig å oppdage etter at reisen er betalt, at kredittkortet ikke fulgte med reiseforsikring allikevel. For det er nemlig ikke alle kredittkort som tilbyr gratis reiseforsikring.

I tillegg til å sjekke om kredittkortet har reiseforsikring, og eventuelt avbestillingsforsikring, er hvor mye beløpsgrensene er på. Dette kan du sjekke under betingelsene og vilkårene til kortet. Tips: Gebyrfri visa fra Santander har både reise- og avbestillingsforsikring. Her får du også markedets beste beløpsgrenser på reiseforsikring.

Rabatter

Det som også folk er opptatte av når de skal velge et kredittkort, er hvilke rabatter som tilbys. Det kan være at kredittkortet tilbyr en gitt prosent i rabatt på absolutt alle kjøp du gjør med kortet (cashback). Det kan også være at du får rabatter i enkelte butikker og nettbutikker når du bruker kortet hos dem. Det viktigste er uansett at du velger et kredittkort som gir deg rabatt som virkelig monner.

Kredittgrense

Kredittgrensen settes i utgangspunktet individuelt. Generelt sett kan man si at jo bedre økonomi du har fra før av, desto mer får du innvilget i kredittgrense. Kredittkortselskapene ønsker ikke å gi en student 150.000 kroner i kredittgrense, for så å oppleve at vedkommende ikke klarer å betale tilbake. Det er ingen god idé, hverken for studenten eller for selskapet.

Det er ikke om å ha en høyest mulig kredittgrense. Så lenge du får brukt kortet på den måten du har tenkt, uten at grensen setter et hinder for dette, er det bra nok. Du kan også gi beskjed om at du ønsker en lavere kredittgrense. På den måten slipper du å være bekymret for at kredittkortgjelden skulle bli uforsvarlig høy. Her er disiplin nøkkelordet.

Effektiv rente

Det er nesten rart å plassere «effektiv rente» nederst i denne artikkelen. Er ikke effektiv rente veldig viktig? Jo, det er det. Det er bare det at kredittkort ikke burde brukes som et vanlig lån. Så lenge du passer på å betale tilbake i tide, vil ikke renten ha noe som helst å si. Den starter ikke før du har gått over din rentefrie periode.

Ser du etter kredittkortet som har den laveste renten, er det kanskje ikke et kredittkort du bør velge. Et kredittkort har mange fordeler, men disse blir fort borte om rentene skal få lov til å løpe.

Håper dette ga deg tips til hva du skal se etter for å velge det beste kredittkortet for deg.

Forbruk i julen

Forbruk i julen

Julen er en kristen høytid. Julen har også blitt en «høytid» for handelsstanden. Både VISA- og kredittkortet går varm i desember. Enkelte butikker, blant annet gullsmedbutikker og leketøysbutikker, vil få en merhandel på over 200 prosent i følge SSB. Er det nødvendig at det vi bruker så mye penger på julen?

Èn av 365 dager

Før du kaster deg ut på kjøpesentrene, bør du først og fremst ha en plan på hvor mye penger det er du har tenkt å bruke på julegaver. Jo flere du skal kjøpe julegaver til, desto mer vil det naturligvis koste. Det er derfor viktig å ikke legge listen for høy om det er mange gaver som skal kjøpes. Da kan det fort føre til at du bruker mer penger på julegaver enn det du egentlig har råd til. Husk at julaften kun er én av 365 dager i året. Du vil ikke la én dag ødelegge økonomien i flere måneder fremover.

Forståelse

De fleste vil forstå at prisen på julegavene ikke kan være for høye, når man har mange på listen over hvem man skal gi julegaver til. Det viktigste er at familie og venner får en liten gave som viser at man har tenkt på dem. Om gaven ikke koster tusenlapper, vil ikke bety så mye til syvende og sist.

Nyttige gaver

I julen blir det solgt mye rart. Noe som man egentlig aldri ville kjøpt i hverken bursdagsgaver eller til seg selv ellers på året. Men i julen blir selv de mest unødvendige varene solgt. Julestria kan være syndebukken. For å få en stressfri julehandel, er det lurt å kjøpe julegavene i god tid før julaften. Kjøp av julegaver dagen før julaften er sjeldent en god idé. Netthandel kan også være et godt alternativ for de som ikke liker å shoppe i utgangspunktet. Sannsynligheten for unødvendige kjøp bli uansett mindre.

Kredittkortbruk i julen

Vi benytter kredittkort som aldri før i førjulstiden. Her kan vi dele forbrukerne inn i to grupper:

  • De som benytter kredittkortet for å få rabatter og cashback
  • De som bruker kredittkortet som hjelp til å finansiere julegavene

De som tilhører den første gruppen gjør det helt riktig og vil ikke få negative konsenkvenser eller julen er omme. Derimot vil de som faller inn under den andre gruppen få det vanskeligere. Noen vil klare å betale tilbake kredittkortgjelden før rentekostnadene har rukket å bli betydelige. Mens andre vil dessverre måtte leve med kredittkortgjelden i flere år. Det kan også bety starten på økonomiske problemer. Alt på grunn av julegaver, som i egentlig kun er noe hyggelig.

Kort oppsummert så bør du ikke kjøpe julegaver for mer penger enn du har råd til. Har du tenkt å benytte et kredittkort som betalingsmiddel, så bør du være spesielt oppmerksom på forbruket. Julegavene behøver ikke å koste mye for å gi sin nytteverdi. Ofte vil håndlagde eller andre gaver som opplevelser, gi mer verdi for den heldige som mottar gaven. Ikke la julen bli noe annet enn en koselig høytid med deg og dine nærmeste.

 

 

 

Forbrukslån eller kredittkort – Hva bør jeg velge?

Et forbrukslån er et lån uten sikkerhet. Det betyr, ulikt fra boliglån, at du ikke stiller med eiendeler som sikkerhet for lånet. For deg som lånetaker er egentlig ikke dette noe positivt. Det betyr i bunn og grunn at lånerenten blir høy.

Et kredittkort er i utgangspunktet ikke ment til å bruke som et lån. Kredittkort er til for å blant annet bruke som et betalingsmiddel på netthandel, kjøp av reisen og for å handle varer og tjenester som gir en eller annen form for rabatter.

Kort sagt bør du velge et forbrukslån dersom du har tenkt til å betale tilbake over  en lengre periode. Dersom det er snakk om mindre beløp, som du vil klare å betale tilbake i løpet av en drøy måned, er det kredittkort du skal gå for.

Hva er billigst?

Renten som du finner i de forskjellige kredittkortene er ofte svært høy. Men det er først etter det som kalles for «rentefri periode». Denne perioden er til for at du nettopp skal klare å betale tilbake skylde kreditter, før eventuelt rentene begynner. Det å låne/bruke penger med et kredittkort kan derfor både være gratis, men også svært dyrt. Alt avhenger av hvor raskt du betaler tilbake pengene.

Selv om renten i et forbrukslån settes individuelt, så vil man generelt kunne si at nivået på renten er et godt stykke under kredittkort-renten. Her er det derimot ingen rentefrihet, noe som gjør at dette aldri blir sett på som et «gratis lån». Så om du vet du vil klare å betale tilbake innenfor en periode på 30-45 dager, er kredittkort helt klart det billigste siden du ikke må betale for renter i denne perioden. Vet du at du ikke klarer å betale tilbake pengene innen 2-3 måneder, så vil det som regel lønne seg å ta opp et forbrukslån (fremfor å bruke et kredittkort). Hva som er billigst stykker ned på hvor lang tid du vil bruke å betale tilbake på lånet.

Hvor mye kan jeg låne?Forbrukslån eller kredittkort

Kredittgrensen på kredittkortet varierer. Her er det ulike grenser for hva kredittkortselskapene setter, men også en individuell vurdering på hva hver enkelt kan få i kredittgrense. En student vil naturlig nok få en lavere grense, enn hva en som er i en 100 prosent stilling vil få. Det er vanlig å få en kredittgrense et sted mellom 5.000 og 50.000 kroner. Det finnes også mer eksklusive kort som nesten kan tilby fri kreditt, men det er ikke for «hvermansen».

Hvor mye du kan få i forbrukslån vil også variere mellom selskapene og etter en individuell vurdering. Flere aktører tilbyr nå et lån mellom 5.000 og 500.000 kroner. Husk at hvor mye du kan låne, og hvor mye du bør låne, er to helt forskjellige ting.

Riktig prioritering av lån

Prioritering av lån

Ved å nedbetale ulike lån i riktig rekkefølge kan du unngå å måtte betale tusenvis av ekstra kroner i rentekostnader. Det er også noen lån det kan lønne seg å beholde, for heller å spare pengene i noe som gir en bedre avkastning.

Renten bestemmer rekkefølgen

Lånet med den høyeste renten bør du nedbetale først. Det gjelder uavhengig av hvor store eller lite lånebeløpet er.

Typisk rekkefølge på hvilke lån som bør prioriteres først:

  • Kredittkortgjeld, 18-26 % effektiv rente.
  • Forbrukslån, 8-25 % effektiv rente.
  • Billån, 4-12 % effektiv rente.
  • Boliglån, 2-5 % effektiv rente.
  • Studielån, 2-3 % effektiv rente.

Rentene som er oppgitt ovenfor er kun ment som en veiledning. For å finne den nøyaktige renten må du se i dine lånedokumenter. Rentene vil også variere fra år til år, spesielt hvis styringsrenten endres.

Oversikten viser at det ikke er lurt å nedbetale ekstra på f.eks studie- og boliglånet, dersom du fortsatt har kredittkortgjeld, forbrukslån eller billån. Du vil oppdage at når slike lån er nedbetalt i sin helhet, vil du ha ekstra penger som du igjen kan bruke til å nedbetale annen gjeld. Du er da inne i en god sirkel.

Siden både studielån og boliglån har en såpass lav rente, er det mange som velger å investere i fond fremfor å nedbetale disse lånene. Da er forventet avkastning langt høyere enn direkteavkastningen du får ved å nedbetale gjelden. Det betyr samtidig at du er nødt for å ta noe risiko. Om du da bør prioritere nedbetaling av gjeld, eller investere pengene i noe annet, avhenger dermed av hvor mye risiko du er villig til å ta.

Se deg aldri tilbake

Når du har god oversikt og kontroll på dine lån og nedbetalinger, er det motiverende å se at gjelden synker. Det er mange som opplever det å ha mye i lån som en stor belastning i hverdagen. Det gjelder også «snille lån» som boliglån og studielån. Gjeld har uansett det til felles at den må betales tilbake.

Det er derfor viktig at du unngår tilbakefall. Det kan være at du endelig har klart å nedbetale billånet. Da kan du bli fristet til å ta opp et nytt lån for å kjøpe en annen bil. Men tenk da tilbake på hvor mye du måtte igjennom for å bli kvitt lånet. Disse pengene du satt inn hver eneste måned kunne du brukt på noe helt annet. Tenk deg derfor nøye om før du tar en beslutning som fører til mer gjeld. Det å være et steg nærme å være gjeldsfri er for mange en frihet i seg selv.

Refinansiering

Jeg leste om en person som slet med kredittkortgjeld og lurte på om det kunne være lurt å refinansiere lånet med et forbrukslån. I stedet for at folk kom med økonomiske tips til dette, var svarene heller at personen burde bruke situasjonen som en lærepenge. Altså som en straff på at vedkommende i det hele tatt hadde brukt kredittkort på en udisiplinert måte.

Sannsynligvis hadde denne personen allerede fått sin «lærepenge». For sannheten er at det faktisk nesten alltid lønner seg å refinansiere kredittkortgjeld som man ikke klarer å nedbetale raskt. Samme som at forbrukslån kan med fordel «bakes» inn i boliglånet når det er mulig. Man skal med andre ord se på om refinansieringen gir en lavere rente, ikke om renten er høy i forhold til f.eks boliglån.

11 av mine beste sparetips

Sparetips

Nedenfor har jeg listet opp 11 av mine beste sparetips jeg håper du kan få nytte av. Sparetipsene handler i stor grad om å ikke bruke mer penger enn hva som er strengt talt nødvendig.

  • Hull i tennene? Bruk tjenesten HvaKosterTannlegen.no for å sammenligne priser på ulike behandlinger hos tannlegen. Her er det store forskjeller i pris, og dermed mye å spare!
  • Bruk et kredittkort til å betale for (nesten) alle kjøp. Da drar du nytte av fordeler som «cashback» og andre rabatter. Obs! Dette sparetipset gjelder kun for deg som er disiplinert og som har god kontroll på egen økonomi.
  • Sammenlign alltid priser nettet eller i butikker før du kjøper noe.
  • Fyll opp drivstoff på søndag eller mandag formiddag, da er da literprisen som regel er på sitt laveste.
  • Kjøp i kvantum når det gir en lavere pris. Pass likevel på fallgruven med å kjøpe mer enn det du egentlig trenger.
  • Lag en handleliste før du drar på butikken, så unngår du impulskjøp.
  • Det samme gjelder å dra på butikken sulten. Da er det lett å dra med seg litt for mye av alt.
  • Selg bilen! En bil kan koste deg omtrent 300 kroner hver eneste dag. Er du avhengig av å ha en bil, bør du velge en bruktbil som har lave drivstoffkostnader og som er kjent for å ha få feil.
  • Si opp alle abonnement du egentlig ikke behøver. Det kan blant annet være Spotify, treningsmedlemskap, bokklubb, Netflix, TV2 Sumo, HBO eller PS+. Selv om slike abonnement gjerne ikke koster mer enn en hundrelapp i måneden, blir det fort til et stort beløp om man summerer de totale kostnadene for ett år.
  • Sjekk kundeavisene til matbutikkene på nettet for gode tilbud. Søk på «kundeavis «navnet på din matbutikk» i Google.
  • Bestill ferien god tid i forkant, da får du som regel billigere hotell og flybilletter. Selv om det i noen få tilfeller lønner seg å vente lengst mulig for å få slike «restplasser», er det sjeldent at prisene skrus ned etterhvert som avreise nærmer seg. Her er det tilbud og etterspørsel som bestemmer prisen!

Har du andre sparetips du har lyst til å dele med andre? Bruk kommentarfeltet nedenfor.

Plassering av pengene i aksjer, fond og sparekonto

Sparekonto, fond og aksjer

Hovedforskjellen mellom å plassere penger i aksjer, fond eller i en sparekonto, er   først og fremst risikoen du må bære. I økonomiens verden skal du bli «belønnet» med høyere forventet avkastning når du er villig til å bære mer risiko. Det finnes selvfølgelig unntak, blant annet investeringer som tydelig ikke har et normalt forhold mellom risiko og avkastning.

Sparekonto

Penger plassert i en sparekonto er tilnærmet risikofri på grunn av at pengene er forsikret gjennom bankenes sikringsfond (gjelder for alle norske banker). Når du investerer i noe som er risikofritt kan du ikke forvente all verden i avkastning. Det er derfor du ser at renten i sparekontoer ikke er mer enn 2-3 prosent, avhengig av styringsrenten. Det betyr ikke at penger du setter inn i en sparekonto er en dårlig investering, men heller en trygg investering. Ønsker du en høyere avkastning på pengene, kan fond være et godt alternativ.

Fond

I fond må du vanligvis bære langt mer risiko, men her er det store forskjeller avhengig av hvor diversifisert fondet er. Et fond kan bestå av bare aksjer (aksjefond), en kombinasjon av aksjer og renter (kombinasjonsfond). Det er også fond som skal følge en indeks nærmest mulig, f.eks OSEBX (Oslo Børs). Et slikt fond kalles for indeksfond, og har et lavere forvaltningshonorar enn hos aktivt forvaltede fond

Aksjer

Sist ut er aksjer. Også her varierer risikoen mye. Det er mindre risiko om du kjøper aksjer i Statoil, som staten er deleier i, enn hva det vil være å kjøpe aksjer i et nyoppstartet legemiddelselskap. Som nevnt innledningsvis kan og bør du forvente en langt høyere avkastning på aksjene i legemiddelselskapet, enn du kan forvente å få i avkastning på aksjene i Statoil. Du kan i utgangspunktet tape alle pengene hos begge selskapene, men risikoen er langt høyere for at du gjør nettopp det i legemiddelselskapet.

Investeringsplan

Du kan alltid velge å kombinere aksjer, fond og sparekonto etter din livssituasjon. Det er stor forskjell på om tidshorisonten på din investering er på et år, fremfor en langsiktig investering på 20 år.

Avskyr du likevel enhver form for risiko, så er nok sparekonto veien å gå for deg. Indeksfond og aksjer krever nemlig at du tåler å se store svinginger uten at du selger i ren desperasjon. Et alternativ er å begynne sparingen i fond, for så å overføre stadig større andeler over til en sparekonto når investerings-perioden nærmer seg slutten. På den måten unngår du at pengene plassert i fondet er på bunn akkurat det året du har planlagt å gå ut av fondet.

Økonomi i hverdagen

Økonomi i hverdagen

Det er ikke skippertak eller nyttårsforsetter som gjør at du får økonomien din på rett vei. Det er hvordan du håndterer økonomien i hverdagen som er viktig. Se på handlemønsteret ditt. Kjøper du ting du egentlig ikke trenger? Er du vanligvis blakk den siste uken før lønningsdagen? Er det usedvanlig mange transaksjoner ut fra konto rett etter at du har fått penger inn på konto? Det er dette du må få orden på for å få en bedre økonomi.

Begynn med det enkle

Dersom du skal kjøpe noe nytt, bør du først stille deg selv følgende spørsmål:

  • Har jeg egentlig behov for varen?
  • Har jeg råd til det?
  • Finnes det billigere alternativer av varen som fortsatt vil dekke mitt behov?
  • Hvor får jeg tak i varen billigst mulig?

Ved å stille deg selv disse spørsmålene før (nesten) alle kjøp, vil du merke at du slett ikke behøver like mye som du hadde trodd. Det vil også, viktigst av alt, merkes godt på kontoen.

Et annet tips er å alltid kjøpe varer, med unntak av mat og lignende, dagen før lønning, og ikke rett etter lønningsdagen. På den måten unngår du pengetrøbbel i løpet av måneden. Har du ikke penger i dagene før lønning, ja, så har du rett og slett ikke råd til å kjøpe varen.

Vær prisbevisst på det som teller

Om prisen pr. liter drivstoff er én krone mindre på andre siden av byen, eller at du kan spare penger på å ta med sekk på butikken i stedet for å kjøpe en bærepose (miljøvennlig, men lite å spare), har liten betydning for din økonomi. Da kan du heller tenke på å lage en handleliste, og planlegge for en mer effektiv bilkjøring. Ja, én krone her og én krone der er en fin tanke, men det er som sagt ikke da du virkelig ser forskjell på økonomien.

Hva bør jeg være prisbevisst på?

Først og fremst bør du være prisbevisst på alle større kjøp, og kjøp du handler hyppig. Koster melken 15 kroner pr. liter på dene ene butikken, mens den andre butikken selger melken til 20 kroner pr. liter, blir det fort mye i løpet av et år. Ved kjøp av varer som koster over tusen kroner, er det spesielt viktig å sammenligne priser både på nett og i butikker. Det kan også være lurt å vente til varen kommer på tilbud, som f.eks å vente til «Black Friday» eller januarsalget. Husk at selv om varen er på tilbud, betyr ikke det automatisk at du har gjort et godt kjøp. Still deg alltid spørsmålene nevnt ovenfor.