ABRAHAM BERGE - ENESTE VESTEGD I STATSMINISTERSTOLEN

AV ØYVIND HOVEN OFTEDAL

I min artikkel om Bondevennforeningen i Lyngdal i Lyngdalsboka 1997, nevnte jeg at Abraham Berge i 1874 innledet sin politiske karriere som sekretær i Amtsbondevennforeningen. I denne artikkelen ønsker jeg å se litt nærmere på Abraham Berge, den eneste vestegd som har vært norsk statsminister. (Jørgen Løvland var opprinnelig austegd). Selv om hans politiske karriere fant sted etter at han forlot hjembygda og derfor ikke har noen direkte sammenheng med kommunen, var han jo innfødt lyngdøl, og har derfor slik jeg ser det, en helt naturlig plass i Lyngdal historielags årsskrift.

Abraham Berge ble født i Lyngdal i 1851. 16 år gammel flyttet han til Lista, hvor han arbeidet som lærer. Allerede i 1869 ble han med i den lokale bondevennforeningen på Lista, og, som nevnt ovenfor, i 1874, bare 23 år gammel, ble han valgt til sekretær i Lister og Mandals Amtsbondevenforening. Dette skjedde for øvrig samtidig med at amtsforeningen gikk mer eller mindre i oppløsning på grunn av interne stridigheter som følge av den radikaliseringen som hadde skjedd tidlig på 1870-tallet, og hvor foreningen i Lyngdal var sterk motstander av den nye retningen organisasjonen tok (jf min artikkel fra 1997). Ifølge Dagfinn Slettan var Abraham Berge «helt på linje med den kurs foreningen fulgte» (Slettan 1974: 131). På samme tid gjorde Berge sitt inntog på den kommunalpolitiske arenaen på Lista.  I 1877 ble han medlem av herredsstyret og fra 1882 var han ordfører. Året etter ble han videre vararepresentant til Stortinget for Lister og Mandals amt.

Den rikspolitiske «debuten» kom da han ble valgt som Venstrerepresentant fra Lister og Mandals ved stortingsvalget i 1891. Ved det neste valget, i 1894, falt han ut av Stortinget, men i 1897 ble han igjen valgt inn, og fikk den første av sine to perioder som en sentral rikspolitiker. 1899-1901 var Berge generalsekretær i Venstre. Ifølge Aschehougs konversationsleksikon fra 1920 var Berge en svært respektert politiker innenfor Venstre:

                                «Ved sin fremragende politiske intelligens, sin indsigt og sit praktiske skjøn kom han snart til at
                                 indta en fremskudt plads indenfor venstrepartiet»^[1]

 I 1905, året for unionsoppløsningen, var han president i Odelstinget, og året etter ble han for første gang statsråd. da han fikk posisjonen som finansminister i Christian Michelsens samlingsregjering. I 1907 ble han så utnevnt til kirkeminster. Ved den såkalte «konsolideringen» av Venstre i 1908, ble han stående igjen i det mindretallet som ikke ville bryte med samlingspolitikken fra 1905, og i forlengelsen av dette var han  i 1909 en av de toneangivende personene i forbindelse med stiftelsen av Frisinnede Venstre, et parti som ble liggende mellom Venstre og Høyre ideologisk sett, men som etterhvert mer eller mindre vokste seg sammen med Høyre. I februar 1910 ble Berge på nytt finansminister, denne gangen i regjeringen Konow, en samlingsregjering mellom Høyre og Frisinnede Venstre. Da denne regjeringen falt i februar 1912, som følge av statsministerens åpne støtte til målsaken, gikk Berge til vervet som amtsmann (i våre dager fylkesmann) i Vestfold, som han var blitt utnevnt til i 1908. Han holdt seg nå borte fra den partipolitiske arena i over 10 år.

Men som de fleste vel vet gjorde Berge det som i moderne språkbruk kalles et «comeback» i rikspolitikken. Hans andre store, om enn svært korte, periode som sentral rikspolitiker tok til i mars 1923, da han, for tredje gang, ble finansminister. Høyremannen Otto B. Halvorsens ledet en koalisjonsregjering mellom Høyre og Frisinnede Venstre. Da Halvorsen døde i mai samme år ble det Berges tunge lodd å overta som statsminister. Ifølge Berge Furre skulle «den aldrande hovdingen» gi en svak regjering et solid ansikt utad.

På dette tidspunktet gikk Norge inn i en vanskelig finansiell periode. Centralbanken for Norge og Forretningsbanken måtte settes under administrasjon. I april 1923, mens Berge fortsatt var finansminister, fikk han i Stortinget gjennomslag for en garantiordning for statsadministrerte bankers forpliktelser, og da den Norske handelsbank senere samme vår kom opp i en liknende situasjon, støttet regjeringen opp under banken, med et innskudd på 25 millioner kroner. For å støtte opp om de store investeringene i bankvesenet, fikk Berge flere ganger Stortinget med på økninger av tollsatsene. Til tross for denne statlige innsatsen, klarte ikke handelsbanken å holde seg oppe, og i mai 1924 foreslo Berges regjering en bevilgning på ytterligere 15 millioner kroner i form av en statsgaranti til banken. Men da saken ble lagt frem for Stortinget, unnlot Berge å nevne at banken hadde fått redningsinnskudd  året før. Dette skulle få følger for Berge, men ikke før etter at han hadde gått av som statsminister. Jeg kommer tilbake til riksrettssaken i et senere avsnitt.

I 1924 foreslo Abraham Berge og hans regjering å fjerne forbudet mot salg av brennevin og sterkvin (over 12%) i Norge. Men 16 juli forkastet Odelstinget forslaget, og en uke senere gjentok Lagtinget avslaget. Berge hadde stilt kabinettspørsmål i denne saken, og som følge av at flertallet ikke ville gå inn for hans forslag og i stedet krevde en ny folkeavstemning, gikk han av som statsminister 25 juli 1924.

Riksrettssaken

Abraham Berge er den siste norske politiker som har blitt stilt for riksrett, og dette fortjener en liten omtale helt til slutt.

Etter at Johan L. Mowinckel etterfulgte Berge som statsminister, fikk han kjennskap til forgjengerens støtte til Handelsbanken i 1923. I begynnelsen holdt Mowinckel denne informasjonen skjult, fordi han ikke ønsket å benytte seg av denne saken i den valgkampen som pågikk. Berge stilt i 1925 som kandidat for en fellesliste mellom Høyre og Frisinnede Venstre i Bergen. han ble også valgt inn, men ved Stortingets åpning lot han seg permittere for resten av perioden. Den nye nasjonalforsamlingen fikk nå kjennskap til Berges «transaksjoner» i statsministerstolen, og 14 juli 1926 vedtok Odelstinget å stille Berge og seks av hans statsråder for riksrett for håndteringen av støtten til Handelsbanken. I september samme år trådte riksretten sammen. Arbeidet tok et halvt år, og  25 mars 1927 avsa den sin dom. Berge og de øvrige tiltalte ble, under sterk dissens, frifunnet. Men Berge var allerede i 1925 ferdig som politiker, 56 år etter at han ble med i den lokale bondevennforeningen på Lista, og 51 år etter at ble valgt til sekretær i Lister og Mandals Amtsbondevenforening.  

ABRAHAM BERGE - EN KORT BIOGRAFISK OVERSIKT
Abraham Theodor Berge
f 1851 i Lyngdal, d. 1936
-Stortingsrepresentant 1892-94, 1898-12 (1909-12 for Frisinnede Venstre) og 1925-27 (for Bergen), i tillegg vararepresentant 1883-88 og 1895-97.
-Generalsekretær i Venstre 1899-1901
-Odelstingspresident 1905
-Finansminister 1906-07, 1910-12 og 1923
-Kirkeminister 1907-08
-Statsminister 1923-24
Publikasjoner:
Listerlandets kystværn og kaperfart 1807-14 (1914)
Lista (1927)

KILDER  

Eikeland,. Sigurd: Lyngdal fra istid til nåtid, Lyngdal 1981
Furre, Berge: Vårt hundreår, , Oslo 1991
Slettan, Bjørn og Rudjord, Kåre: Vest-Agder Venstre 100 år, Farsund 1984       
Slettan, Dagfinn: Søren Jaabæk og bondevennbevegelsen i Lister og Mandals amt, Oslo-Bergen-Tromsø 1974

Sist oppdatert 3. januar 2004
av Øyvind Hoven Oftedal

Tilbake til artikler