Dette er en semesteroppgave i historie fagdidaktikk som jeg leverte ved Høgskolen i Agder våren 2003. Oppgaven er lagt ut slik den ble levert, med unntak for visse opplysninger som ikke hadde relevans utover sensors interesse.
1 Innledning
1.1 Problemstilling/utgangspunkt for oppgaven
Jeg ønsker i denne oppgaven å finne ut om plakater er egnet for å formidle historisk kunnskap i grunnskolen. Dette har tre hensikter. For det første ønsker jeg å se på hvor mye informasjon som kan formidles via en plakat, både i form av den propaganda som ønskes framhevet og den historiske situasjon plakaten tar utgangspunkt i. For det andre har vi arbeidet med virkemidler i reklame og i påvirkningsøyemed i andre fag tidligere, og det er av interesse å se om denne kunnskapen kan implementeres også i denne forbindelsen. Med det tenker jeg på om elevene ser hvilke virkemidler som er benyttet for å fram det ønskede budskapet. Disse kildene er produsert med propagandahensikter, og som sådan er de nærmest ideelle å bruke i forbindelse med oppøving av evnen til kritisk å vurdere det man ser, som er den tredje hensikten med dette opplegger. Evnen til å være kildekritisk er del av den allmenne dannelse og går utover historiefagets grenser. På denne måten er arbeidet med disse kildene også med på å sette historiefaget inn i en større sammenheng.
1.2 Begrunnelse i L97
L97 vektlegger bruk av kilder som et obligatorisk element i undervisninga i historiedelen av samfunnsfaget på ungdomstrinnet: ”Dei skal arbeide med, analysere og vurdere historiske kjelder og ulike framstillingar” (L97:s. 184). I den innledende delen som omhandler samfunnsfag, står det at ”Arbeidet må stimulere til undring og til å kunne stille spørsmål. Ein kan ta i bruk historiske kjelder…” (L97:s. 175). Videre skal elevene i 9. klasse (som er utgangspunktet for denne oppgaven) spesifikt: ”Søkje informasjon frå ulike kjelder, til dømes eldre menneske, museum, krigsminnesmerke, skrivne framstillingar, film og informasjonsteknologi” (L97:s. 185).
1.3 Utvalg av kilder/framgangsmåte
Jeg har valgt å bruke kilder som er tatt med i læreverket Historie 9[1] av Asle Sveen og Svein Aastad, siden jeg benytter dette i mitt eget arbeid og gjør mine vurderinger ut fra disse erfaringene. Denne læreboken legger opp til arbeid med kilder i forbindelse med samtlige kapitler. I innledningskapitlet i boka, Å studere samfunn – historie (Sveen og Aastad: s. 9-13), står det aller først følgende: ”På 1900-tallet dukket det opp nye historiske kilder som kan hjelpe oss til å forstå det som hendte. Fotografi- og filmapparater ble brukt fra siste del av 1800-tallet” (Sveen og Åastad: s. 9) Videre står det om plakater brukt i propagandaøyemed:
”Myndighetene brukte propaganda for å påvirke menneskene […]. Den gamle
plakatkunsten ble også brukt flittig. […] Hvordan skal vi bruke en slik plakat
som kilde? Vi kan spørre: hvem sier hva til hvem? Hvordan blir det sagt, og hva
er hensikten med plakaten? […] Det er viktig å ha en kritisk holdning til
fotografier og andre illustrasjoner. Selv fotografier gjengir ikke hele
virkeligheten. Det er alltid noen som velger ut et motiv fra en større helhet
Tenk over dette når du studerer illustrasjonene i denne læreboka” (Sveen og
Aastad: s. 9-11).
Det er dette jeg har tatt utgangspunkt i i forbindelse med mitt arbeid med kilder i undervisninga dette semesteret. Jeg har plukket ut fire (to hører sammen i en oppgave) ulike kilder med tilknyttede oppgaver fra læreboka. Den framgangsmåten jeg har valgt, er at elevene først har arbeidet med kildene og oppgavene på egen hånd, deretter har de svart på noen forholdsvis enkle spørsmål (vedlegg 1) og så har vi etterpå arbeidet med de tilhørende oppgavene i fellesskap. I presentasjonen har jeg valgt å gjennomgå erfaringene fra de tre oppgavene hver for seg først, før jeg kommer med en felles oversikt over de erfaringer jeg har gjort meg i forbindelse med bruk av dette undervisningsmaterialet. Jeg ser her spesielt etter hvordan elevene oppfatter kildene i forhold til pensum og om det vises evne til kildekritikk. Avslutningsvis kommer jeg med en oppsummering av mine erfaringer med kildebruk.
2 Arbeidet med kildene
2.1
Bruk av plakater som kildemateriale
Knut Kjeldstadli skriver i Fortida er ikke hva den en gang var[2] følgende om bruk av bilder (hvor plakater inngår som del en del av begrepet) som kildemateriale:
”Å bruke bilder som illustrasjon betyr vanligvis at vi viser noe vi veit fra annet hold. Bildet velges ut fra pedagogiske eller estetiske kriterier eller for å underholde. Men bilder kan også brukes som sjølstendig kilde til kunnskap […] Vi kan få tak i opplysninger som nok finnes andre steder, men som er lettere å gripe med synet.” (Kjeldstadli: s. 197-198)
I Erik Lunds kompendium Historiedidaktikk[3]
er det hentet utdrag fra Dania, et dansk historieverk for ungdomstrinnet: Der
står blant annet:
”Billeder kan fortælle mer, end
vi umiddelbart vil kunne beskrive gennem det talte sprog. Billedet kan på den
anden side ikke sige hele sandheden, og derfor er det vigtigt både at forstå at
bruge billederen og forsvare sig mod dem. Vores – og elevernes – hverdag er
gennemsyret af billeder. Vores nethinder bombarderes ustandseligt af billeder,
der har til formål at påvirke os, at narre os. Denne påvirkning sker oftest på
det ubevidste plan… Det er derfor vigtigt, at billeder – også i
historieundervisningen – bruges bevidst således at der udvikles en sund kritisk
sans hos eleverne” (Lund: s. 142).
Dette er rett i kjernen av det jeg har ønsket å finne ut mer om i mitt eget undervisnings-opplegg, og som er utgangspunktet for denne oppgaven. Jeg har ønsket å vise hvor mye som kan formidles gjennom en plakat og samtidig har jeg hatt som formål at elevene ikke skal ”sluke rått” det de ser, men skjønne at det er en hensikt bak den framstillingen de ser. Noen ønsker å få andre på sin side, få andre til å innta samme standpunkt, gjennom framstillinga. Det jeg hadde i tankene, var det som står nevnt hos Erik Lund i utdraget fra den tidligere omtalte danske læreboken, Dania.
”Alle historiske kilder kan anvendes på to forskellige måder. De
kan bruges til:
·
at slutte
til beretning. Det vil sige
til at fortælle om den historiske virkelighed, de gengiver
·
at slutte
til opphav. Det vil sige til
at fortælle om ophavsmandens holdning til den virkelighed, billeder gengiver
Eleverne må systematisk stille
spørgsmål til billedet og gennem svarene skaffe sig flest mulig oplysninger
frem fra billedet af sig selv” (Lund: s. 142)
Med dette in mente går jeg nå over til å se på de erfaringer jeg selv har gjort med kilder og tilknyttede oppgaver i min klasse.
2.2 Kildebruk i ungdomsskolen – drøfting av
erfaringer fra arbeidet med tre utvalgte kildeoppgaver
De tre kildeoppgavene er valgt ut fordi de som jeg nevnte ovenfor er innenfor de emnene vi har tatt for oss i historie i løpet av inneværende skoleår.
Som nevnt i innledningen, tar jeg først for meg de tre ulike kildeoppgavene hver for seg og viser til hvilke kommentarer elevene gav.
Den første kilden er som man kan se av figur 1 en plakat med åpenbare propagandahensikter for Bolsjevikpartiet i Russland. Oppgaveformuleringen i læreboka er:
1. (Kilden) Hvem er det Lenin feier vekk? Hva tror du bolsjevikene ville oppnå med denne propagandaplakaten?(Sveen og Aastad: s. 43)
Figur 1: ”Lenin renser jorden for de onde maktene”[4]
Den russiske revolusjon var et eget fordypningstema i historie dette året. Vi arbeidet grundig med emnet, og elevene viste jevnt over stor interesse for dette temaet. Den aktuelle kilden er valgt både fordi den formidler sentrale elementer i forbindelse med Bolsjevikpartiets politikk og i tillegg viser den at mange holdninger kan formidles via propagandaplakater. Det siste har, som jeg allerede har nevnt, et rent allmenndannende element i seg, nemlig evnen til å oppøve kritisk tenking i forhold til formidling av bestemte standpunkter, noe jeg kommer tilbake til flere ganger i denne besvarelsen.
Ved bruk av den nevnte spørreundersøkelsen, viste det seg at flertallet av elevene syntes denne var forholdsvis enkel å forholde seg til, og svarene de gav i forbindelse med egen oppfatning av innholdet i kilden viste at de hadde forstått hvilket budskap den ville formidle. Lenin som feier bort både tsarveldet, kapitalismen og andre makthavere i samfunnet var tydeligvis en framstilling elevene raskt satte i sammenheng med det de allerede hadde lært om den russiske revolusjon.
En elev gav også uttrykk for at dette viste hvor mye som kunne sies gjennom en plakat. Vedkommende trakk parallell til enkelte plakater hun kjente til fra Nasjonal Samling.
Under klassesamtalen etter det individuelle arbeidet, gikk det igjen klart fram at elevene jevnt over hadde få problemer med å forstå hva denne plakaten ønsker å formidle. En av elevene kommenterte at den ”jo kun ga uttrykk for den ene partens synspunkt”, og det var et flott eksempel på modenhet og refleksjon. Dessuten viser det evne til kildekritikk, og det er av det jeg har vært ute etter å oppøve i forbindelse med dette arbeidet. Også andre elever følte at denne plakaten hadde et bestemt budskap som nødvendigvis ikke ble delt av alle. Med utgangspunkt i utdraget fra det danske læreverket ovenfor, kan vi si at elevene her slutter til opphav, altså opphavsmennenes – i dette tilfelle Bolsjevikpartiet – holdning til den aktuelle tidsperioden plakaten gjengir.
Den andre kilden jeg benyttet, var et fotografi som ble benyttet i forbindelse med gjennomgangen av den økonomiske situasjonen i USA etter børskrakket i 1929 (figur 2) Denne skiller seg litt ut fra de tre andre plakatene, siden den er et fotografi av mennesker i en brødkø foran en plakat. Det som er det interessante her, er kontrasten mellom plakaten og den virkelighet som vises i selve fotografiet.
Oppgaveformuleringen lyder:
3. (Kilden) Hva har fotografen forsøkt å få fram med dette bildet? Hva forteller bildet om USA i 1930-årene? (Sveen og Aastad: s. 63)
Figur 2: World’s
highest standard of living.[5]
Elevene gav uttrykk for at de forstod hva dette fotografiet forsøkte å formidle, og kontrasten mellom den hvite familien i bilen og de fargede i brødkøen, ble nesten umiddelbart lagt merke til av de fleste. Den virkelighet plakaten i bakgrunnen formidler, stemmer ikke overens med den virkelighet de som står i brødkøen lever i. Her ser vi et eksempel på at elevene slutter til beretning, om det står i sitatet fra Dania; de er opptatt av den historiske virkelighet som gjengis på bildet gjennom kontrasten mellom familien i bilen og menneskene i brødkøen.
Igjen kom det inn kommentarer som viste evne til kritisk tenkning, da elev straks lurte på om bildet var ekte eller arrangert. Det kunne jeg dessverre ikke svare direkte på, men eleven sa selv at hun trodde bildet viste en ekte brødkø, men, avsluttet hun, ”vi kan jo ikke tro alt vi ser”. Et slikt utsagn vitner unektelig om refleksjon og kildekritikk.
En interessant kommentar fra en av elevene, der dette bildet ble satt inn i en videre sammenheng enn bare det aktuelle tidsrommet (de harde trettiårene), var da parallellen ble trukket fram til våre dager og Frelsesarmeens suppekjøkken i Oslo. Han mente at selv om de fleste i Norge har det bra i dag, er det noen som faller utenfor og som nærmest er avhengig av slike tjenester. Dette synes jeg personlig var en interessant parallell, og det viser at elevene ser dagens situasjon i velferds-Norge i en større sammenheng. Slikt gleder en historielærer, som ønsker at elevene skal se de lange linjer.
Den siste kilden jeg benyttet, var to valgplakater for Det norske Arbeiderparti (heretter Arbeiderpartiet), henholdsvis fra 1930 (Ned med våbnene) og fra 1933 (By og land – hand i hand. Hele folket i arbeide). (figur 3)
Oppgaven lyder:
3
(Kilde A og B) Hvordan gjenspeiler plakatene endringer i Arbeiderpartiets
politikk? Hvilke virkemidler er brukt på de to plakatene? (Sveen og Aastad:
s. 74)
Figur
3: Valgplakater for Det norske Arbeiderparti i 1930 og 1933[6].
Elevene gav nærmest utvetydig uttrykk for at de forstod hva som var
forskjellen på disse plakatene og den uttrykksform de her så.
Det første som ble kommentert i denne sammenheng, var at plakaten fra
1930 var langt mer aggressiv i sin uttrykksform enn den fra 1933. Noen var
overrasket over at en så aggressiv form ble brukt for å fremme et fredsbudskap,
og flere mente på denne bakgrunn at plakaten ikke virket troverdig. Andre mente
at det var nettopp denne kontrasten mellom en aggressiv uttrykksform og et
ønske om et fredelig samfunn som gjorde at plakaten var god.
Når det gjelder plakaten fra 1933, derimot, var mange av elevene
opptatt av den spilte på harmoni og samfølelse mellom ulike yrkesgrupper;
yrkesgrupper som tidligere hadde hatt lite eller ingenting felles i den
politiske kamp. Det ble i det videre arbeidet med plakatene lagt stor vekt på
den kontrast mellom aggresjon og harmoni elevene følte var til stede. En elev ga
uttrykk for at Arbeiderpartiet nok trodde de hadde større mulighet for å komme
til makten i 1933 enn de hadde hatt i 1930, og at de derfor valgte en ”mykere”
form på den siste plakaten, for å ”innynde seg” hos velgerne. Igjen et element
av kritisk holdning til den formidlede kilden.
Noen elever kommenterte også at de trodde Arbeiderpartiets gjennombrudd
i norsk politikk hadde sammenheng med at de la seg på en mer forsonende linje
overfor andre parter i det norske samfunn, som f.eks. bøndene. Dette er igjen
et eksempel på at elevene slutter til opphav, de ser at opphavsmennene, i dette
tilfellet Arbeiderpartiet, i 1933 ser at de har større mulighet for å oppnå
innflytelse enn de hadde i 1930. Som en følge av dette formidler plakaten fra
1933 et forsonende budskap, både til by og land, bønder og industriarbeidere.
3 Oppsummering
Jeg var i utgangspunktet spent på hvordan det ville være å arbeide med plakater som kilde sammen med 9. klassinger: Ville de forstå hva kildene formidlet? Kunne de hjelpe på den faglige forståelsen av/innsikten i fortida? Hvordan ville det være med kildekritikk?
Den erfaring jeg gjorde meg gjennom dette arbeidet, var at elevene jevnt over fikk med seg det historisk-faglige poenget med de ulike kildene, og de kunne sette dem inn i den sammenheng de var en del av. Jeg fikk blant annet en kommentar på at den første plakaten, fra den russiske revolusjon, hadde gjort det lettere henne å forstå hvem som stod mot hverandre. Det samme synet kom også til uttrykk fra en annen elev, som sa at han forstod hvorfor Arbeiderpartiet ble mer akseptert av de andre partiene da de la inn på en mer forsonende linje. Dette hadde han, i følge eget utsagn, ikke forstått uten å ha sett på de to plakatene.
Det kom også klart frem tendenser til kildekritikk. Spesielt en elev kom med flere kritiske bemerkninger, ikke bare til fotografiet fra USA som jeg omtalte tidligere, men også til Arbeiderpartiets plakater. Hun mente at når de øynet en mulig regjeringsposisjon, valgte de å fremstå som mer spiselig for de andre partiene, selv om de egentlig ikke forandret politikken så veldig mye, slik hun så det.
Min erfaring med bruk av kilder dette skoleåret har vært positiv, og jeg føler at elevene har vist interesse for og forståelse av bruk av kildemateriale. Noen har som jeg har vist ved eksempler også gitt uttrykk for at disse kildene har gjort det lettere å forstå det stoffet de har arbeidet med. Jeg har fått svært få negative tilbakemeldinger på kildene, bortsett fra at noen syntes det var kjedelig (uten å spesifisere hvorfor).
Noen elever viser også en tendens til kritisk vurdering av kildene, og har kommentert dette i forbindelse med de aktuelle oppgavene. Her er det imidlertid vanskelig å sitte igjen med noe helhetsinntrykk, fordi det er de samme elevene som viser denne tendensen hver gang.
Alt i alt vil jeg si at Læreplanens vektlegging av kildebruk i undervisningen i ungdomsskolen slik jeg erfarer det, er med på å kunne skape økt historieforståelse blant elevene, og evne til kritisk tenkning er også positivt, ikke minst i vår mediehverdag hvor vi bombarderes av meninger og ytringer hvor vi enn snur oss.
Øyvind Hoven Oftedal
19. april 2004