Forbruk i julen

Forbruk i julen

Julen er en kristen høytid. Julen har også blitt en «høytid» for handelsstanden. Både VISA- og kredittkortet går varm i desember. Enkelte butikker, blant annet gullsmedbutikker og leketøysbutikker, vil få en merhandel på over 200 prosent i følge SSB. Er det nødvendig at det vi bruker så mye penger på julen?

Èn av 365 dager

Før du kaster deg ut på kjøpesentrene, bør du først og fremst ha en plan på hvor mye penger det er du har tenkt å bruke på julegaver. Jo flere du skal kjøpe julegaver til, desto mer vil det naturligvis koste. Det er derfor viktig å ikke legge listen for høy om det er mange gaver som skal kjøpes. Da kan det fort føre til at du bruker mer penger på julegaver enn det du egentlig har råd til. Husk at julaften kun er én av 365 dager i året. Du vil ikke la én dag ødelegge økonomien i flere måneder fremover.

Forståelse

De fleste vil forstå at prisen på julegavene ikke kan være for høye, når man har mange på listen over hvem man skal gi julegaver til. Det viktigste er at familie og venner får en liten gave som viser at man har tenkt på dem. Om gaven ikke koster tusenlapper, vil ikke bety så mye til syvende og sist.

Nyttige gaver

I julen blir det solgt mye rart. Noe som man egentlig aldri ville kjøpt i hverken bursdagsgaver eller til seg selv ellers på året. Men i julen blir selv de mest unødvendige varene solgt. Julestria kan være syndebukken. For å få en stressfri julehandel, er det lurt å kjøpe julegavene i god tid før julaften. Kjøp av julegaver dagen før julaften er sjeldent en god idé. Netthandel kan også være et godt alternativ for de som ikke liker å shoppe i utgangspunktet. Sannsynligheten for unødvendige kjøp bli uansett mindre.

Kredittkortbruk i julen

Vi benytter kredittkort som aldri før i førjulstiden. Her kan vi dele forbrukerne inn i to grupper:

  • De som benytter kredittkortet for å få rabatter og cashback
  • De som bruker kredittkortet som hjelp til å finansiere julegavene

De som tilhører den første gruppen gjør det helt riktig og vil ikke få negative konsenkvenser eller julen er omme. Derimot vil de som faller inn under den andre gruppen få det vanskeligere. Noen vil klare å betale tilbake kredittkortgjelden før rentekostnadene har rukket å bli betydelige. Mens andre vil dessverre måtte leve med kredittkortgjelden i flere år. Det kan også bety starten på økonomiske problemer. Alt på grunn av julegaver, som i egentlig kun er noe hyggelig.

Kort oppsummert så bør du ikke kjøpe julegaver for mer penger enn du har råd til. Har du tenkt å benytte et kredittkort som betalingsmiddel, så bør du være spesielt oppmerksom på forbruket. Julegavene behøver ikke å koste mye for å gi sin nytteverdi. Ofte vil håndlagde eller andre gaver som opplevelser, gi mer verdi for den heldige som mottar gaven. Ikke la julen bli noe annet enn en koselig høytid med deg og dine nærmeste.

 

 

 

Riktig prioritering av lån

Prioritering av lån

Ved å nedbetale ulike lån i riktig rekkefølge kan du unngå å måtte betale tusenvis av ekstra kroner i rentekostnader. Det er også noen lån det kan lønne seg å beholde, for heller å spare pengene i noe som gir en bedre avkastning.

Renten bestemmer rekkefølgen

Lånet med den høyeste renten bør du nedbetale først. Det gjelder uavhengig av hvor store eller lite lånebeløpet er.

Typisk rekkefølge på hvilke lån som bør prioriteres først:

  • Kredittkortgjeld, 18-26 % effektiv rente.
  • Forbrukslån, 8-25 % effektiv rente.
  • Billån, 4-12 % effektiv rente.
  • Boliglån, 2-5 % effektiv rente.
  • Studielån, 2-3 % effektiv rente.

Rentene som er oppgitt ovenfor er kun ment som en veiledning. For å finne den nøyaktige renten må du se i dine lånedokumenter. Rentene vil også variere fra år til år, spesielt hvis styringsrenten endres.

Oversikten viser at det ikke er lurt å nedbetale ekstra på f.eks studie- og boliglånet, dersom du fortsatt har kredittkortgjeld, forbrukslån eller billån. Du vil oppdage at når slike lån er nedbetalt i sin helhet, vil du ha ekstra penger som du igjen kan bruke til å nedbetale annen gjeld. Du er da inne i en god sirkel.

Siden både studielån og boliglån har en såpass lav rente, er det mange som velger å investere i fond fremfor å nedbetale disse lånene. Da er forventet avkastning langt høyere enn direkteavkastningen du får ved å nedbetale gjelden. Det betyr samtidig at du er nødt for å ta noe risiko. Om du da bør prioritere nedbetaling av gjeld, eller investere pengene i noe annet, avhenger dermed av hvor mye risiko du er villig til å ta.

Se deg aldri tilbake

Når du har god oversikt og kontroll på dine lån og nedbetalinger, er det motiverende å se at gjelden synker. Det er mange som opplever det å ha mye i lån som en stor belastning i hverdagen. Det gjelder også «snille lån» som boliglån og studielån. Gjeld har uansett det til felles at den må betales tilbake.

Det er derfor viktig at du unngår tilbakefall. Det kan være at du endelig har klart å nedbetale billånet. Da kan du bli fristet til å ta opp et nytt lån for å kjøpe en annen bil. Men tenk da tilbake på hvor mye du måtte igjennom for å bli kvitt lånet. Disse pengene du satt inn hver eneste måned kunne du brukt på noe helt annet. Tenk deg derfor nøye om før du tar en beslutning som fører til mer gjeld. Det å være et steg nærme å være gjeldsfri er for mange en frihet i seg selv.

Refinansiering

Jeg leste om en person som slet med kredittkortgjeld og lurte på om det kunne være lurt å refinansiere lånet med et forbrukslån. I stedet for at folk kom med økonomiske tips til dette, var svarene heller at personen burde bruke situasjonen som en lærepenge. Altså som en straff på at vedkommende i det hele tatt hadde brukt kredittkort på en udisiplinert måte.

Sannsynligvis hadde denne personen allerede fått sin «lærepenge». For sannheten er at det faktisk nesten alltid lønner seg å refinansiere kredittkortgjeld som man ikke klarer å nedbetale raskt. Samme som at forbrukslån kan med fordel «bakes» inn i boliglånet når det er mulig. Man skal med andre ord se på om refinansieringen gir en lavere rente, ikke om renten er høy i forhold til f.eks boliglån.

11 av mine beste sparetips

Sparetips

Nedenfor har jeg listet opp 11 av mine beste sparetips jeg håper du kan få nytte av. Sparetipsene handler i stor grad om å ikke bruke mer penger enn hva som er strengt talt nødvendig.

  • Hull i tennene? Bruk tjenesten HvaKosterTannlegen.no for å sammenligne priser på ulike behandlinger hos tannlegen. Her er det store forskjeller i pris, og dermed mye å spare!
  • Bruk et kredittkort til å betale for (nesten) alle kjøp. Da drar du nytte av fordeler som «cashback» og andre rabatter. Obs! Dette sparetipset gjelder kun for deg som er disiplinert og som har god kontroll på egen økonomi.
  • Sammenlign alltid priser nettet eller i butikker før du kjøper noe.
  • Fyll opp drivstoff på søndag eller mandag formiddag, da er da literprisen som regel er på sitt laveste.
  • Kjøp i kvantum når det gir en lavere pris. Pass likevel på fallgruven med å kjøpe mer enn det du egentlig trenger.
  • Lag en handleliste før du drar på butikken, så unngår du impulskjøp.
  • Det samme gjelder å dra på butikken sulten. Da er det lett å dra med seg litt for mye av alt.
  • Selg bilen! En bil kan koste deg omtrent 300 kroner hver eneste dag. Er du avhengig av å ha en bil, bør du velge en bruktbil som har lave drivstoffkostnader og som er kjent for å ha få feil.
  • Si opp alle abonnement du egentlig ikke behøver. Det kan blant annet være Spotify, treningsmedlemskap, bokklubb, Netflix, TV2 Sumo, HBO eller PS+. Selv om slike abonnement gjerne ikke koster mer enn en hundrelapp i måneden, blir det fort til et stort beløp om man summerer de totale kostnadene for ett år.
  • Sjekk kundeavisene til matbutikkene på nettet for gode tilbud. Søk på «kundeavis «navnet på din matbutikk» i Google.
  • Bestill ferien god tid i forkant, da får du som regel billigere hotell og flybilletter. Selv om det i noen få tilfeller lønner seg å vente lengst mulig for å få slike «restplasser», er det sjeldent at prisene skrus ned etterhvert som avreise nærmer seg. Her er det tilbud og etterspørsel som bestemmer prisen!

Har du andre sparetips du har lyst til å dele med andre? Bruk kommentarfeltet nedenfor.

Økonomi i hverdagen

Økonomi i hverdagen

Det er ikke skippertak eller nyttårsforsetter som gjør at du får økonomien din på rett vei. Det er hvordan du håndterer økonomien i hverdagen som er viktig. Se på handlemønsteret ditt. Kjøper du ting du egentlig ikke trenger? Er du vanligvis blakk den siste uken før lønningsdagen? Er det usedvanlig mange transaksjoner ut fra konto rett etter at du har fått penger inn på konto? Det er dette du må få orden på for å få en bedre økonomi.

Begynn med det enkle

Dersom du skal kjøpe noe nytt, bør du først stille deg selv følgende spørsmål:

  • Har jeg egentlig behov for varen?
  • Har jeg råd til det?
  • Finnes det billigere alternativer av varen som fortsatt vil dekke mitt behov?
  • Hvor får jeg tak i varen billigst mulig?

Ved å stille deg selv disse spørsmålene før (nesten) alle kjøp, vil du merke at du slett ikke behøver like mye som du hadde trodd. Det vil også, viktigst av alt, merkes godt på kontoen.

Et annet tips er å alltid kjøpe varer, med unntak av mat og lignende, dagen før lønning, og ikke rett etter lønningsdagen. På den måten unngår du pengetrøbbel i løpet av måneden. Har du ikke penger i dagene før lønning, ja, så har du rett og slett ikke råd til å kjøpe varen.

Vær prisbevisst på det som teller

Om prisen pr. liter drivstoff er én krone mindre på andre siden av byen, eller at du kan spare penger på å ta med sekk på butikken i stedet for å kjøpe en bærepose (miljøvennlig, men lite å spare), har liten betydning for din økonomi. Da kan du heller tenke på å lage en handleliste, og planlegge for en mer effektiv bilkjøring. Ja, én krone her og én krone der er en fin tanke, men det er som sagt ikke da du virkelig ser forskjell på økonomien.

Hva bør jeg være prisbevisst på?

Først og fremst bør du være prisbevisst på alle større kjøp, og kjøp du handler hyppig. Koster melken 15 kroner pr. liter på dene ene butikken, mens den andre butikken selger melken til 20 kroner pr. liter, blir det fort mye i løpet av et år. Ved kjøp av varer som koster over tusen kroner, er det spesielt viktig å sammenligne priser både på nett og i butikker. Det kan også være lurt å vente til varen kommer på tilbud, som f.eks å vente til «Black Friday» eller januarsalget. Husk at selv om varen er på tilbud, betyr ikke det automatisk at du har gjort et godt kjøp. Still deg alltid spørsmålene nevnt ovenfor.