Tobias Oftedal

 – landhandler i Alleen og Skomrak

Av Øyvind Hoven Oftedal

 

Min oldefar Tobias (Tobiassen) Oftedal drev landhandel i Skomrak fra 1906 til rundt 1920 og i Alleen fram til 1924. Protokollen fra disse virksomhetene er blitt bevart av min farfar Øivind Oftedal. Etter å ha sett gjennom denne protokollen, kom jeg til at det burde lages en liten artikkel om denne driften.

 

Tobias Oftedal ble født på Oftedal i 1873 og drev en kort tid landhandel på Oftedal. Han flyttet imidlertid ganske raskt sin virksomhet fra Oftedal til Alleen. Butikken på Oftedal vet man svært lite om, og den nevnes derfor ikke mer i denne artikkelen. I folketellingen fra 1900 er Tobias Oftedal bosatt på Berge, i et bygg ”under” gårdsnummer 168 – Berge gård – hvor hans kommende kone, Kristine Berge, bodde. De giftet seg for øvrig året etter, i 1901. Han bodde her sammen med Sigvald Finsland fra Herdalen, som står oppført som ”compagnon i forretningen”. Finsland ble som mange vet senere næringsdrivende i stort format på egenhånd i Alleen.

 

I Alleen drev han butikk der Kiwi ligger i dag. Denne butikken ble drevet fra rett før århundreskiftet og fram til og med 1924. Etter hvert ble det parallell virksomhet også i Skomrak i perioden 1906-1920. Man kan spøkefullt si at han var tidlig ute med kjededrift! Hovedvekten i denne artikkelen kommer til å ligge på butikken i Skomrak, men på grunn av den nære sammenhengen mellom de to utsalgsstedene, blir de behandlet om hverandre.

 

Tobias Oftedal kjøpte bruksnummer 1 i Skomrak i 1906. Hovedbruket (Skomrak Indre, gårdsnummer 173) ble dette året delt i to: Kjellermonen ble utskilt som bruksnummer 5, mens bruksnummer 1 ble solgt til min oldefar med forbehold om at eierkonsortiet, som bestod av blant andre overrettssakfører Schwartz fra Kristiansand og distriktslege Jacob Keyser, skulle ha rett til å kjøpe tilbake bryggeplass og fabrikktomt, som de hadde planer om, innen fem år. Dette skjedde imidlertid aldri, og gården har nå vært i familiens eie i 96 år. Fra samme år drev Oftedal landhandel i Skomrak. Utsalgsstedet lå i den ene delen av bolighuset. I tillegg til landhandelen var det også eget bakeri i tilknytning til butikken. Dette bakeriet var i drift fram til midt på 1920-tallet og forsynte begge butikkene med bakervarer. Mot slutten var det dampbakeri. På det meste var to bakere ansatt ved bakeriet. Dette var Bernt Nenningsland og Ingvald (Ingvard) Andreassen, senere Andreassens sønn Ingvald Ingvaldsen. Som en liten digresjon kan det, med henvisning til dagens debatt om tilgang til parkeringsplasser i Alleen, nevnes at det også var egne ”parkeringsplasser” i form av flere påler til hestene i tilknytning til butikken!

 

Kundegrunnlaget for butikken i Skomrak var folk fra området opp mot Ballestad og Steinsland og til og med fra Gitlestein. Utover kom det kunder fra Hagestad og Ås og så langt ut i Austad kommune som Saudland. I tillegg var det kunder fra Ramsland og Træland, som kom via Åvitsland. Det var altså et stort område som soknet til butikken i Skomrak. Kundegrunnlaget kom som vi ser i stor grad fra nabokommunen Austad. Som de fleste vel vet grenset Skomrak Indre mot Austad.

 

I tillegg til landhandelen på selve gården var der også ei lagerbu nede ved Rosfjorden. Denne ble revet mot slutten av 1920-årene, trolig i 1927. I dag står det ei sjøbu i samme område som den gamle bua sto, men den er fra 1950-tallet. Her tok Oftedal mot ved, bark og stav. I bua var det også en hakkemaskin til å hakke opp barken.

 

Blant de ansatte i Oftedals forretning i Alleen var, som nevnt, Sigvald Finsland, men også Gustava Bringsjord, som senere ble bestyrer av Lyngdal Handelssamlag, en forretning som etter hvert førte til at Oftedal selv måtte avvikle sin forretningsvirksomhet. I tillegg jobbet min farfars tre søstre, Borghild, Elisabeth og Tora i butikken både i Skomrak og Alleen etter hvert som de ble gamle nok til det.

 

Varene til butikkene kom fra hele Vest-Agder, fra grossister i Kristiansand, Mandal og Lyngdal. I protokollen lå det blant annet en kvittering på kr. 22,80,- for frø fra A/S Gartner Torgersens Frøhandel. De innkjøpte varene var:

 

30 Pk. Gulerodfrø, Nantes alm. & forb.   a 20 øre    6,-
10 Pk. Mainæpefrø snebold & gule   a 20 øre   2,-
10 Pk. Timianfrø     a 20 øre   2,-
15 Pk. Kaalrabifrø, Trondhjems   a 20 øre   3,-
10 Pk. Enkhuizen Hovedkaal   a 20 øre   2,-
  5 Pk. Græskar, Veg. Merrow, Kjøkken   a 20 øre   1,-
  5 Pk. Kruspersille   a 20 øre   1,-
  5 Pk. Salat, Berliner & Whelers   a 20 øre    1,-

  5 Pk. Reddik, runde, rosenrøde

  a 20 øre   1,-
  5 Pk. Rødbeder, runde   a 20 øre   1,-
10 Pk. Sukkerærter   a 30 øre    3,-
75 Pk. Blomsterfrø ifl. Omstaanede     15,-
       

 

Pr. Kontant - 40%   38,00,-
       
  Total   22,80,-

                 

Fra grossererfirmaet Malterud & Roseth Jern-, Isenkram & Kortevarer i Kristiansand er det i 1924 (altså like før nedleggelsen) kjøpt:

 

¼ ks. B. spiker 3” galv.                      Kr. 34,15,-

¼ ks. B. spiker 3” sorte                      Kr. 24,50,-

 

 

Oftedal solgte også varer i kommisjon for Sjølingstad Uldvarefabrik og Flekkefjord Uldvarefabrik.

 

I alt inneholder protokollen over virksomhetene i Skomrak og Alleen 622 sider med sirlige notater om handel, både kontant betaling og handel på kreditt. Blant mer offentlige kunder finner vi f.eks. en bedrift som Lastad Sagbrug (se bildet på baksiden av Lyngdalsboka). Noen tilfeldig utvalgte notater viser at det f.eks. 8. januar 1917 ble handlet: ”Div. varer ifølge Dagbogen” for kr. 14,55,-, mens det  i juli og august 1918 en rekke ganger ble kjøpt ”Div. varer ifølge Dagbogen” for mellom kr. 0,45,- og 2,25,-. Ellers er både Lyngdals kommune, Lyngdals Provianteringsraad og Lyngdals Meieri (står skrevet Lyngdals) blant kundene som er registrert i protokollen.

 

De fleste gjorde nok opp for seg etter hvert, men heller ikke kravbrev var fremmed i denne tiden. Jeg gjengir her et eksempel:

 

Frk. N.N.

 

An. Varer Kr. 14,60

Bedes venligst betalt

 

T. Oftedal

 

14,60 var en ikke helt ubetydelig sum rundt 1920. Hva denne frøken. N.N. har kjøpt, vites derimot ikke.

 

Etter første verdenskrig gikk det tyngre med virksomheten, ikke minst på grunn av konkurranse fra Lyngdal Handelssamlag hvor Oftedals tidligere medarbeider Gustava Bringsjord var bestyrer. Rundt 1920 var butikken i Skomrak en saga blott. I 1924 bestemte Tobias Oftedal seg for å avvikle sin virksomhet også i Alleen og konsentrerte seg heretter om gårdsdriften i Skomrak. Han døde i 1934, 60 år gammel.

 

Kilder:

Samtaler med min farfar, Øivind Oftedal

Protokoll fra landhandelen

Oddleif Lian: Lyngdal. Gård og folk II

Sigurd Eikeland: Lyngdal fra istid til nåtid

Hj. Svennevik og E. M. Wåskeland: Misjonsarbeid i Lyngdal gjennom hundre år

 

 

Øyvind Hoven Oftedal
30 desember 2002

 

Tilbake til artikler