Er det mulig å «slå» aksjemarkedet?

Warren Buffet gikk sa nylig i et intervju til Yahoo Finance og sa at 99 prosent av befolkningen ikke bør forsøke å slå markedet – da vi sannsynligvis vil gå ut med tap. Det beste, mente han, var å heller investere i et indeksfond som hadde S&P 500 som referanseindeks.

Er det hold i det han sier?

Det finnes aktive forvaltede aksjefond som år etter år klarer å slå markedet ved å oppnå en meravkastning. Samtidig finnes det fond som gjør det dårligere enn markedet, og på toppen av det hele, tar et høyt forvaltningshonorar. «Du må bare velge de beste aksjefondene», er det noen som sier. Man ser gjerne på hvordan aksjefondet har prestert de siste 5 årene. Men – som vi alle vet – er ikke det er garanti for at fondet vil levere like bra resultater i årene som kommer.

Nå vet Warren Buffett at han har mange tilhengere, inkludert unge og lovende som synes aksjespekulering høres spennende ut. Hvis Buffett hadde gått ut med å si noe sånt som «med daytrading er det mulig å bli like rik som meg», ville garantert mange uerfarne kastet penger inn i aksjemarkedet (og tapt penger). Han er godt klar over at han har et samfunnsansvar. Men han har også kunnskapen og erfaringen med å nettopp komme med en slik uttalelse.

Analyse forsvarer Warrens uttalelse

En analyse gjennomført av Dalbar viser at S&P 500 indeksen hadde en gjennomsnittlig avkastning på 9,85 prosent hvert år, over en 20-års periode. I samme periode klarte ikke den gjennomsnittlige investoren å oppnå en avkastning på mer enn 5,19 prosent. Altså 4,66 prosent dårligere enn markedet!

Vi liker gjerne å tro at vi er rasjonelle mennesker, som alltid handler ut ifra fakta. Sannheten er at vi lar følelser bestemme – eller påvirke i stor grad – våre beslutninger. Det er nettopp det som fører til at den gjennomsnittlige investoren ikke klarer å gjøre det bedre enn markedet.

Da gir det plutselig mening at Buffett ikke anbefaler 99 prosent av oss å forsøke å slå markedet. Vi skal heller bli med på markedets utvikling. Selv om det ikke er like gøy som å spekulere i kjøp og selg av aksjer (det er heller ikke gøy å tape penger), underbygger analyser at det er nettopp det som gir høyest avkastning.

Investere i indeksfond

Hvis du er interessert i å investere i indeksfond, anbefaler vi at du velger et globalt indeksfond med lavest mulig forvaltningshonorar. Videre må det nevnes at du bør ha en sparehorisont – eller investeringshorisont – på minst fem år. Da minimerer du risikoen ved å kjøpe når verdiene er høye, og selge når verdiene er lave.

Husk at sparing i aksjemarkedet bør sees på som en langsiktig investering. Det er ingen vits i å daglig sjekke hvor mye andelene dine er verdt, ettersom det kan påvirke deg til å selge i desperasjon. Det betyr ikke at du aldri skal følge med i markedet, men heller ikke la deg unødvendig stresse til å foreta irrasjonelle beslutninger.

Lykke til med en langsiktig, og passiv investering!

Plassering av pengene i aksjer, fond og sparekonto

Sparekonto, fond og aksjer

Hovedforskjellen mellom å plassere penger i aksjer, fond eller i en sparekonto, er   først og fremst risikoen du må bære. I økonomiens verden skal du bli «belønnet» med høyere forventet avkastning når du er villig til å bære mer risiko. Det finnes selvfølgelig unntak, blant annet investeringer som tydelig ikke har et normalt forhold mellom risiko og avkastning.

Sparekonto

Penger plassert i en sparekonto er tilnærmet risikofri på grunn av at pengene er forsikret gjennom bankenes sikringsfond (gjelder for alle norske banker). Når du investerer i noe som er risikofritt kan du ikke forvente all verden i avkastning. Det er derfor du ser at renten i sparekontoer ikke er mer enn 2-3 prosent, avhengig av styringsrenten. Det betyr ikke at penger du setter inn i en sparekonto er en dårlig investering, men heller en trygg investering. Ønsker du en høyere avkastning på pengene, kan fond være et godt alternativ.

Fond

I fond må du vanligvis bære langt mer risiko, men her er det store forskjeller avhengig av hvor diversifisert fondet er. Et fond kan bestå av bare aksjer (aksjefond), en kombinasjon av aksjer og renter (kombinasjonsfond). Det er også fond som skal følge en indeks nærmest mulig, f.eks OSEBX (Oslo Børs). Et slikt fond kalles for indeksfond, og har et lavere forvaltningshonorar enn hos aktivt forvaltede fond

Aksjer

Sist ut er aksjer. Også her varierer risikoen mye. Det er mindre risiko om du kjøper aksjer i Statoil, som staten er deleier i, enn hva det vil være å kjøpe aksjer i et nyoppstartet legemiddelselskap. Som nevnt innledningsvis kan og bør du forvente en langt høyere avkastning på aksjene i legemiddelselskapet, enn du kan forvente å få i avkastning på aksjene i Statoil. Du kan i utgangspunktet tape alle pengene hos begge selskapene, men risikoen er langt høyere for at du gjør nettopp det i legemiddelselskapet.

Investeringsplan

Du kan alltid velge å kombinere aksjer, fond og sparekonto etter din livssituasjon. Det er stor forskjell på om tidshorisonten på din investering er på et år, fremfor en langsiktig investering på 20 år.

Avskyr du likevel enhver form for risiko, så er nok sparekonto veien å gå for deg. Indeksfond og aksjer krever nemlig at du tåler å se store svinginger uten at du selger i ren desperasjon. Et alternativ er å begynne sparingen i fond, for så å overføre stadig større andeler over til en sparekonto når investerings-perioden nærmer seg slutten. På den måten unngår du at pengene plassert i fondet er på bunn akkurat det året du har planlagt å gå ut av fondet.