Forbrukslån eller kredittkort – Hva bør jeg velge?

Et forbrukslån er et lån uten sikkerhet. Det betyr, ulikt fra boliglån, at du ikke stiller med eiendeler som sikkerhet for lånet. For deg som lånetaker er egentlig ikke dette noe positivt. Det betyr i bunn og grunn at lånerenten blir høy.

Et kredittkort er i utgangspunktet ikke ment til å bruke som et lån. Kredittkort er til for å blant annet bruke som et betalingsmiddel på netthandel, kjøp av reisen og for å handle varer og tjenester som gir en eller annen form for rabatter.

Kort sagt bør du velge et forbrukslån dersom du har tenkt til å betale tilbake over  en lengre periode. Dersom det er snakk om mindre beløp, som du vil klare å betale tilbake i løpet av en drøy måned, er det kredittkort du skal gå for.

Hva er billigst?

Renten som du finner i de forskjellige kredittkortene er ofte svært høy. Men det er først etter det som kalles for «rentefri periode». Denne perioden er til for at du nettopp skal klare å betale tilbake skylde kreditter, før eventuelt rentene begynner. Det å låne/bruke penger med et kredittkort kan derfor både være gratis, men også svært dyrt. Alt avhenger av hvor raskt du betaler tilbake pengene.

Selv om renten i et forbrukslån settes individuelt, så vil man generelt kunne si at nivået på renten er et godt stykke under kredittkort-renten. Her er det derimot ingen rentefrihet, noe som gjør at dette aldri blir sett på som et «gratis lån». Så om du vet du vil klare å betale tilbake innenfor en periode på 30-45 dager, er kredittkort helt klart det billigste siden du ikke må betale for renter i denne perioden. Vet du at du ikke klarer å betale tilbake pengene innen 2-3 måneder, så vil det som regel lønne seg å ta opp et forbrukslån (fremfor å bruke et kredittkort). Hva som er billigst stykker ned på hvor lang tid du vil bruke å betale tilbake på lånet.

Hvor mye kan jeg låne?Forbrukslån eller kredittkort

Kredittgrensen på kredittkortet varierer. Her er det ulike grenser for hva kredittkortselskapene setter, men også en individuell vurdering på hva hver enkelt kan få i kredittgrense. En student vil naturlig nok få en lavere grense, enn hva en som er i en 100 prosent stilling vil få. Det er vanlig å få en kredittgrense et sted mellom 5.000 og 50.000 kroner. Det finnes også mer eksklusive kort som nesten kan tilby fri kreditt, men det er ikke for «hvermansen».

Hvor mye du kan få i forbrukslån vil også variere mellom selskapene og etter en individuell vurdering. Flere aktører tilbyr nå et lån mellom 5.000 og 500.000 kroner. Husk at hvor mye du kan låne, og hvor mye du bør låne, er to helt forskjellige ting.

Riktig prioritering av lån

Prioritering av lån

Ved å nedbetale ulike lån i riktig rekkefølge kan du unngå å måtte betale tusenvis av ekstra kroner i rentekostnader. Det er også noen lån det kan lønne seg å beholde, for heller å spare pengene i noe som gir en bedre avkastning.

Renten bestemmer rekkefølgen

Lånet med den høyeste renten bør du nedbetale først. Det gjelder uavhengig av hvor store eller lite lånebeløpet er.

Typisk rekkefølge på hvilke lån som bør prioriteres først:

  • Kredittkortgjeld, 18-26 % effektiv rente.
  • Forbrukslån, 8-25 % effektiv rente.
  • Billån, 4-12 % effektiv rente.
  • Boliglån, 2-5 % effektiv rente.
  • Studielån, 2-3 % effektiv rente.

Rentene som er oppgitt ovenfor er kun ment som en veiledning. For å finne den nøyaktige renten må du se i dine lånedokumenter. Rentene vil også variere fra år til år, spesielt hvis styringsrenten endres.

Oversikten viser at det ikke er lurt å nedbetale ekstra på f.eks studie- og boliglånet, dersom du fortsatt har kredittkortgjeld, forbrukslån eller billån. Du vil oppdage at når slike lån er nedbetalt i sin helhet, vil du ha ekstra penger som du igjen kan bruke til å nedbetale annen gjeld. Du er da inne i en god sirkel.

Siden både studielån og boliglån har en såpass lav rente, er det mange som velger å investere i fond fremfor å nedbetale disse lånene. Da er forventet avkastning langt høyere enn direkteavkastningen du får ved å nedbetale gjelden. Det betyr samtidig at du er nødt for å ta noe risiko. Om du da bør prioritere nedbetaling av gjeld, eller investere pengene i noe annet, avhenger dermed av hvor mye risiko du er villig til å ta.

Se deg aldri tilbake

Når du har god oversikt og kontroll på dine lån og nedbetalinger, er det motiverende å se at gjelden synker. Det er mange som opplever det å ha mye i lån som en stor belastning i hverdagen. Det gjelder også «snille lån» som boliglån og studielån. Gjeld har uansett det til felles at den må betales tilbake.

Det er derfor viktig at du unngår tilbakefall. Det kan være at du endelig har klart å nedbetale billånet. Da kan du bli fristet til å ta opp et nytt lån for å kjøpe en annen bil. Men tenk da tilbake på hvor mye du måtte igjennom for å bli kvitt lånet. Disse pengene du satt inn hver eneste måned kunne du brukt på noe helt annet. Tenk deg derfor nøye om før du tar en beslutning som fører til mer gjeld. Det å være et steg nærme å være gjeldsfri er for mange en frihet i seg selv.

Refinansiering

Jeg leste om en person som slet med kredittkortgjeld og lurte på om det kunne være lurt å refinansiere lånet med et forbrukslån. I stedet for at folk kom med økonomiske tips til dette, var svarene heller at personen burde bruke situasjonen som en lærepenge. Altså som en straff på at vedkommende i det hele tatt hadde brukt kredittkort på en udisiplinert måte.

Sannsynligvis hadde denne personen allerede fått sin «lærepenge». For sannheten er at det faktisk nesten alltid lønner seg å refinansiere kredittkortgjeld som man ikke klarer å nedbetale raskt. Samme som at forbrukslån kan med fordel «bakes» inn i boliglånet når det er mulig. Man skal med andre ord se på om refinansieringen gir en lavere rente, ikke om renten er høy i forhold til f.eks boliglån.